Nachtmahr av Tommy Ueland

Else ligger i senga si på sykehjemmet uten å kunne røre på seg, uten å kunne si noe. Hun er overbevist om at hun har et tilfelle av søvnparalyse. Eller er det noe helt annet, noe langt skumlere som er i ferd med å skje? 

Tommy Ueland skriver vanligvis i en sjanger så langt unna skrekk som man kan komme – kosekrim. Han har gitt ut to bøker i serien om den geriatriske gjengen på Sofienberg eldresenter, hvor de – mellom napoleonskaker og kaffeslabberas – hjelper politiet med å løse mysterier (Sofienbergmysteriet (2023) og Offervilje (2025)). Han har også rukket å gi ut sju bøker og 20 kortkrimhistorier i serien Viking P.I. på engelsk, der hovedpersonen er hans smått selvutleverende alterego – en mislykket forfatter som, av alle ting, prøver seg som privatdetektiv. 

Tommy bor i Tønsberg sammen med sin kone, datter og Alvin – en Bichon Havanais med et snev av nevroser og mye personlighet. Når han ikke skriver, jobber han i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med brannsikkerhet.

Forfatterens etterord:

Nachtmahr fra 1781 er et berømt bilde av Johann Heinrich Füsslis og måtte bli tittelen på denne lille historien.

Bildet er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse, et skremmende mareritt i våken tilstand som skjer før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.

 Jeg har selv opplevd søvnparalyse. «Nordlyset» som beskrives og de formløse figurene var det samme som jeg så da jeg opplevde dette for thue år siden. Heldigvis har jeg ikke opplevd det siden. Og jeg krysser fingrene for at jeg heller aldri opplever det igjen.